NOVA Rapport 1/06

Tema for avhandlingen er uførepensjonering. Hovedspørsmålene er hvorfor personer med seinskader etter polio slutter i arbeidslivet - slik de selv ser det - og hvordan de takler overgangen til å bli uførepensjonister. Undersøkelsen er basert på kvalitative livsløpsintervjuer med femten kvinner og femten menn i alderen femti til seksti år.

I undersøkelsen er det anvendt en kulturforståelse i synet på individuell utvikling over livsløpet. Den avdekker hvordan sosiale og historiske forhold har bidratt til å forme livsløpet til intervjupersonene og legge føringer for identitetsarbeid, selvforståelse, mestring og handlingsvalg i pensjoneringsprosessen. Behandlingsideologien under og etter de store polioepidemiene på 1940- og 1950-tallet - som intervjupersonene vokste opp med - la sterk vekt på normalisering og opptrening. Dette medvirket til en personlighetsutrustning hvor utholdenhet og stå-på-vilje var sentrale elementer.

Avhandlingen viser at det er de fysiske svekkelsene i kombinasjon med forhold på arbeidsstedet som fører til arbeidslivsslutt. Infrastruktur og organisatoriske forhold, fysiske barrierer og sviktende tilrettelegging bidrar til marginalisering og utstøting. Det peker mot at de kravene som yrkeslivet setter til arbeidsevne, produktivitet og effektivitet, i særlig grad rammer mennesker med funksjonsnedsettelser. Undersøkelsen tyder på at flere kunne stått lenger i arbeid ved bedre tilpasning på arbeidsplassen.