Utholdenhetstrening med høy intensitet gir like god uttelling hos eldre som hos yngre. I dag trener gjerne eldre i store grupper der de med størst funksjonsnedsettelse bestemmer tempoet. Tilrettelagt trening på eget nivå vil gi færre hjerte- og karproblemer og forebygge kroniske sydommer, skriver Håvard Østerås i siste nummer Aldring og livsløp.
Andelen eldre øker og det samme gjør helsekostnadene. Den beste metoden for å optimalisere helse og redusere helsekostnader er å forebygge helseproblemene. Fysisk aktivitet kan redusere risiko for visse kroniske sykdommer samt forebygge sekundære sykdommer som følge av inaktivitet, hevder Østerås.
Intervalltrening med høy intensitet
Høyintensiv trening på 85-95 prosent av maksimal hjertefrekvens er dokumentert som det mest effektive for å øke det maksimale oksygenopptaket blant yngre. Østerås har brukt testpersoner blant friske eldre (snittalder rundt 69 år) for å undersøke om samme type trening har samme type virkning for dem, og svaret var ja. Ti uker med høyintensiv intervalltrening viste seg å gi en signifikant økning (15,5 prosent) av maksimalt oksygenopptak for deltakerne. "Dette betyr at eldre kan bedre sin utholdenhet på relativt kort tid ved å trene med høy intensitet", skriver Østerås.
Utholdenhet er viktig for god helse og livskvalitet. Med økende alder reduseres utholdenheten på grunn av en merkbar reduksjon i det kardiovaskulære systemet, slik det lar seg måle ved et redusert maksimalt oksygenopptak. Svekket oksygenopptak påvirker evnen til å utføre daglige aktiviteter. Et bedret oksygenopptak har positiv innvirkning på hjerte, blodvolum og blodtrykk, og kan dermed forebygge hjerte- og karsykdommer.
Pulsklokke og hoppetau
Deltakerne trente med pulsklokker og fikk vite hva deres ´toppuls´ var; slik kunne de selv følge med om de var kommet opp i riktig puls. Intervallene bestod av rask gange og løping, enkle aerobic-øvelser, poster med diverse øvelser (hopptau etc.) samt en del leikpregede, høyintensive aktiviteter.
Det er viktig å huske at det er betydelig flere risikofaktorer knyttet til høyintensiv trening enn til trening på moderat eller lav intensitet, understreker Østerås. For eksempel er slik trening assosiert med risiko for akutt hjerteinfarkt, men risikoen er likevel så forsvinnende liten at det ikke bør skremme noen fra å prøve. Det er også fare for forstuelser og brudd når en hopper og løper - en må undersøke nøyere om risikoene er verdt gevinsten ved slik trening.
Tilrettelagt trening
Østerås´ studie viser at høyintensitetstrening er effektiv for å øke oksygenopptaket i blodet hos friske eldre. Utfordringen blir å overføre disse resultatene til eldre med ulike funksjonstap. Det kan se ut som mange tiltak i forebyggende trening ofte doseres for lavt til at det kan ha optimal effekt. En av årsakene kan være at treningen for eldre skjer i store grupper der den tilpasses de med størst funskjonshemning. Effekten blir dermed langt fra optimal for de friskeste. Løsningen må være å lage mer homogene grupper med tanke på funksjonsnivå - da blir det lettere å tilrettelegge treningen slik at alle får trent ut fra sitt nivå og på høy nok intensitet.
Last ned hele artikkelen under.
For mer informasjon, kontakt havard.osteras@hist.no, tlf: 73 55 93 05, ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, eller redaktør for tidsskriftet Svein Olav Daatland ved NOVA: 22 54 12 27.
Aldring og livsløp nr. 2, 2006
Bladet selges ikke ved NOVA. For kjøp av eksemplar eller abonnement, kontakt Fagbokforlaget
Tips en venn