Veien til fattigdom er forskjellig for nordmenn og innvandrere

Denne rapporten handler om barn som vokser opp i familier med lave inntekter, med særlig vekt på forskjeller og likheter mellom barn med innvandrerbakgrunn og «etnisk norske» barn. I rapporten berøres mange av de sentrale områdene i barnas og familienes liv. Det blir sett på ulike temaer som inntektsnivå, boligforhold og levekår, helse, trivsel på skolen, fritidsaktiviteter, medievaner og barns pengebruk.

Barnefamiliene med innvandrerbakgrunn har de dårligste levekårene
Rapporten viser i tråd med erfaringer fra en rekke andre norske studier på området at innvandrerne som gruppe er fattigere enn nordmenn, også innenfor gruppen av barnefamilier med de laveste inntektene (lavinntektsutvalget). Flere innvandrere i lavinntektsutvalget har inntekter i den laveste gruppen, færre i den høyeste, og flere innvandrere har hatt lav inntekt over flere år. Også blant norske familier i utvalget finnes de som har lave inntekter, og som har hatt dette over tid. Uansett viser funn fra undersøkelsen at innvandrerfamiliene systematisk rapporterer om vesentlig dårligere levekår enn de norske familiene i lavinntektsutvalget. De eier sjeldnere sin egen bolig, de bor langt oftere trangt, og de lever oftere med feil og mangler i boligen som for eksempel fukt, dårlig materiell standard og støy. Innvandrerfamiliene mangler også ofte forbruksgoder av typen: oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel og bil - tekniske hjelpemidler som det er vanlig å ha i Norge.

Store familier
85 prosent av de fattige innvandrerbarna i undersøkelsen bor sammen med begge de biologiske foreldrene sine, mens det samme bare gjelder 60 prosent av de fattige norske barna. Innvandrerbarna har således en langt større sannsynlighet for å vokse opp i en tradisjonell familie med mor, far og søsken. Av dette følger at langt flere fattige norske barn bor sammen med bare mor (i overkant av 25 prosent), noe som må sies å være en medvirkende årsak til fattigdom i de fattige norske husstandene. På den annen side finner vi at mange fattige innvandrere bor i svært store husholdninger. Dette antyder at den «typiske» veien inn i fattigdom er forskjellig for nordmenn og innvandrere.

Innvandrerforeldre oppgir langt oftere enn norske foreldre - også i lavinntektsutvalget - at de ofte har problemer med å få pengene til å strekke til, og at de ikke ville ha vært i stand til å skaffe tilveie 10.000 kroner på en uke dersom det var påkrevd.

Samlet sett ser det ut til å være større og mer systematiske forskjeller i levekårene til fattige norske familier og fattige innvandrerfamilier, enn det tross alt er på inntektene deres. Dette er et tegn på at innvandrerfamilier med knappe ressurser bruker pengene de har på en litt annen måte enn det norske gjør. Det er rimelig å tro at for eksempel idealet om å eie sin egen bolig ikke står like sterkt blant innvandrere som det gjør blant nordmenn.

Skole og fritid
Når det gjelder trivsel på skolen, kontakt med lærerne, vurderingen av skoleprestasjoner og fritidsaktiviteter, er det bare små forskjeller mellom innvandrerbarn og norske barn, og mellom barn i lavinntektsfamilier og andre barn. Noen trender peker seg likevel ut: innvandrerbarn treffer oftere venner ute (de tar sjeldnere med venner hjem, og er mindre hjemme hos venner), og de deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter, men de trives bedre enn fattige norske barn på skolen, og uttrykker større tillit til lærerne.

Skolen framstår som en viktig arena for integrering for disse barna: for barn fra lavinntektsfamilier er det ikke en tilleggsbelastning i skolesammenheng å ha innvandrerbakgrunn, det kan snarere se ut som en ressurs.

Det er små forskjeller i tilliten og nærheten til foreldrene, men likevel en klar tendens til at innvandrerbarn oftere opplever at foreldrene alene tar avgjørelser som angår barnet, mens forhandlingsidealet står sterkere i norske familier.

Innvandrerstatus og økonomisk situasjon
Dette datamaterialet egner seg i liten grad til å diskutere årsaksforklaringer, altså hvorfor vi ser de sammenhengene vi gjør. Det er også for lite til å skille mellom innvandrere med ulik historie og geografisk bakgrunn. Mønstrene vi finner tyder likevel på at det er interessante samspill mellom innvandrerstatus og økonomisk situasjon. Vi etterlyser derfor større sensitivitet for kulturforskjeller i fattigdomsforskningen, for eksempel i diskusjonen av indikatorer på fattigdom og deprivasjon, og for fattigdomsproblematikk i innvandringsforskningen.

Prosjektet "Barns levekår"
Datamaterialet er samlet inn for prosjektet «Barns levekår - betydningen av familiens inntekt for barns hverdag», og omfatter intervjuer med foreldre med barn i alderen 6-12 år, samt intervjuer med 10-12-åringene selv. Lavinntektsutvalget, som utgjør hovedmaterialet i denne undersøkelsen, er trukket blant familier som hadde inntekter under fattigdomsgrensa (under 60 prosent av medianen) i inntektsåret 2000. Prosjektet er finansiert av NOVA og Norske Kvinners Sanitetsforening.

For mer informasjon om rapporten, kontakt Tormod Øia, Anne Skevik Grødem eller Olve Krange

NOVA Rapport 16/06
Fattige innvandrerbarn
Tormod Øia, Anne Skevik Grødem og Olve Krange