Ettåringer i barnehage eller hjemme?

Forskerne presenterer resultatene fra et pågående NOVA-prosjekt i en artikkel i tidsskriftet Barn: "Ett år og klar for barnehage? Foreldres forståelser av små barns omsorgsbehov."

Skjevfordelt barnehagebruk
Full barnehagedekning, også for ett- og toåringer, er en sentral politisk målsetting for den sittende regjeringen. Dette kan tolkes som et uttykk for at institusjonell omsorg er et fullverdig, om ikke bedre, alternativ til familiebasert omsorg også for de minste barna. Et slikt syn er også blitt vanligere blant foreldre, skriver forskerne. Samtidig er det godt dokumentert at barnehagebruken er sosialt skjevfordelt. Foreldre med høy utdanning og god økonomi velger oftere barnehage etter permisjonstiden sammenlignet med grupper med lavere utdanning og dårligere økonomi

Kari Stefansen

Ulike oppfatninger av hva som er barnets beste
Farstad og Stefansen ønsker å finne ut hva disse klasseforskjellene skyldes. De finner at foreldrenes forestillinger om hva som er bra for barnet spiller en stor rolle for hvilken løsning de velger etter permisjonstiden har gått ut. Egne behov og ønsker og praktiske omstendigheter (jobb, økonomi) er mindre framtredende når foreldrene forteller om hva de legger vekt på

Selv om alle foreldrene er opptatt av både utvikling og omsorg, er det forskjeller i hvor stor vekt de legger på hva som er det viktigste for barnet. Etter analyser av foreldreintervjuene fant forskerne et mønster: to ulike posisjoner utkrystalliserte seg og kan formuleres i påstandene: "Ettåringen trenger utfordringer" og "Ettåringer trenger en rolig start".

Trygghet og nære relasjoner i hjemmet viktigst for arbeiderklasseforeldre
Forståelsen av ettåringen som et aktivt sosialt individ som trenger utfordringer, er tydeligst uttrykt blant foreldre med middelklassetilhørighet. Disse foreldrene er stort sett positivt innstilt til pedagogiske opplegg og en hverdag fylt av sosiale utfordringer. Foreldre med arbeiderklassebakgrunn ser på disse sidene ved barnehagen som for krevende for de minste, som de mener mest av alt trenger rolige og stabile omgivelser. De vektlegger i større grad ettåringens behov for de nære relasjonene i hjemmet. Denne forståelsen innebærer ofte at foreldrene ikke ser på barnehagen som det beste omsorgsalternativet for ett- til toåringer.

Dette er selvsagt en forenkling av et mer sammensatt bilde, understreker forskerne, men reflekterer likevel den mest sentrale skillelinjen i materialet.

Gunhild R. Farstad

Mer skolelik barnehage er mindre attraktivt 
Resultatene fra undersøkelsen antyder at de innholdsmessige endringene som barnehagene gjennomgår, kan være en av faktorene som bidrar til å opprettholde skjevheten i rekrutteringen til barnehagene for de minste barna. Jo mer skolelik barnehagen blir, jo større avstand blir det mellom arbeiderklasseforeldres oppfatning av hva deres ettåring trenger, og det de opplever barnehagen kan tilby, skriver forskerne.

Om undersøkelsen
Analysen tar utgangpunkt i intervjuer som er gjennomført i forbindelse med NOVA-prosjektet "Omsorgskarrierer og dagligliv for barn under tre år." Dette er et kvalitativt, longitudinelt prosjekt der en større gruppe familier med ulik sosiokulturell og etnisk bakgrunn skal følges fra barnet i familien er under ett år og til det nærmer seg tre. Grunnlaget for artikkelen er første intervjurunden, som ble gjennomført i 2006. I alt er 56 familier intervjuet.

For nærmere informasjon, kontakt Gunhild R. Farstad eller Kari Stefansen, tlf. 22 54 12 00

Kilde:
Farstad, G.R. & Stefansen, K. (2007). Ett år og klar for barnehagen? Foreldres forståelser av små barns omsorgsbehov. Barn, 25(2):29- 47

Les mer om prosjektet
Les mer om barneforskningen ved NOVA