Mødregrupper: et forebyggende tiltak som virker

I følge Christiansen og Brostrøm har mødregruppene være vellykkede forebyggende tiltak som bør vurderes innført på nytt i dagens barnevern.

Om rapporten
Hoveddelen av rapporten tar for seg kvinnenes situasjon i dag, men mødregruppene fra 1992-1994 beskrives også. Kvinnene ble intervjuet med fokus på egen og barnas utvikling, forholdet til barnas fedre, egne foreldre og annet nettverk, helse, arbeid og utdanning. Intensjonen har vært å få fram kvinnenes egne vurderinger omkring utbyttet av gruppedeltakelsen, om hvorvidt og hvordan de mener å ha profitert på at de var med i en mødregruppe over noen år mens barna var små.

Resultater
Mange av kvinnene fortalte at svak skolebakgrunn, tunge jobber, slitasjeproblemer og annen sykdom, ofte kombinert med ene-omsorg for små barn eller barn med spesielle vansker for mange varsom en ond sirkel som det krevdes stor innsats for å bryte. Likevel var vel halvparten av kvinnene i arbeid, på hel eller halv tid.

Hos mødrene fant forskerne mye optimisme, pågangsmot og vilje til å satse på arbeid, nye områder og på å klare seg selv, både økonomisk og sosialt. Det ble utvist stor aktivitet i forhold til arbeidslivet og i forhold til barnas ve og vel, spesielt deres skolesituasjon.

Ill.foto Mor og barn (c)sxc

Mødrene hevdet at de hadde lært å be om hjelp når de gikk i mødregruppene, og at de gjorde det med godt resultat i mange retninger, både innenfor og utenfor det ordinære hjelpeapparatet. De rapporterte om bedret selvfølelse og sosial kompetanse sett i forhold til det utgangspunktet de hadde hatt. De fleste var aktive i forskjellige sammenhenger, blant familie, venner, i arbeidsmiljøet og i ulike organisasjoner. Noen få mente at de var ganske isolerte og tilskrev dette angst og nervøse plager som de aldri hadde overkommet.

Omtrent en tredjedel av barna hadde ikke hatt kontakt med hjelpeapparatet. De øvrige hadde hatt kontakt, og selv om kontaktene gikk i flere retninger, var barnevernet en fellesnevner. For noen dreide det seg om «lettere» tiltak, mens vel en tredjedel hadde hatt store problemer og mer omfattende kontakt med hjelpeinstanser og helsevesenet.

Flertallet av mødrene var fornøyde med bistanden fra barnevernet, mens noen få hadde vært i konflikt og hadde opplevd dette som nedvurderende og ydmykende. Også fra skolens side fikk de fleste som hadde behov for det, forståelse og hjelp, men her opplevde mange et problem med å bli hørt når barna hadde spesielle vansker og behov for hjelp, og at det tok alt for lang tid å få i gang tiltak.

Mens noen av mødrene hadde støtte og noen av barna hadde gode forhold til sine fedre, var dette langt fra tilfellet for alle. Mange hadde ikke kontakt med fedrene sine, til tross for at mødrene aktivt forsøkte å få dette til.

Noen av mødrene levde i stabile relasjoner, enten som gifte eller som samboere, mens flere av mødrene slet i samboerforhold de ikke betraktet som gode for barna. Valget av status som enslig mor framsto for flere av disse som positivt, med en frihet som ga dem kontroll over barnas og egen situasjon. Men dette var langt på vei avhengig av økonomien, og noe de ventet med til de hadde utdanning og arbeid.

Det sosiale nettverket som fungerte så bra mens de gikk i gruppene, hadde ikke holdt seg over tid. Bare noen få hadde opprettholdt kontakten fra den perioden. I langt større grad var det kontakten med gruppelederne som ble framhevet, for mange også i lang tid etter at de hadde sluttet i gruppe.

Konklusjon
Mødrenes beretninger tyder på at målsettingen for gruppene langt på vei er innfridd ved at de hadde fått omsorg, stimulering og læring. Slik mødrene beskriver det, er det - ved den hjelp barna har fått, ved deres bedrede selvfølelse og sosiale kompetanse - grunnlag for å anta at omsorgskvaliteten er blitt vesentlig bedret gjennom gruppedeltakelsen. Det er meget stor forskjell i positiv retning på hvordan mødrene beskrev seg selv og sine plager den gang da de begynte i gruppe, og hvordan de beskriver seg selv i dag. Som grunnlag for bedring legger mødrene vekt på miljøet i gruppene, tilhørigheten, aktivitetene og læringen, og aller mest tilknytningen til gruppelederne.

NOVA Rapport 14/08
Mødregrupper - et tilbakeblikk
En oppfølgingsstudie av deltakere i mødregrupper
Kikkan Ustvedt Christiansen og Bente Staff Brostrøm

Les mer om barnevernsforskningen ved NOVA