Tre av fire ungdommer spiller på pengespill

Kunnskap om pengespill og pengespillproblemer i Norge er svært begrenset, og det har vært gjort lite systematisk forskning på dette feltet. Samtidig viser omsetningstall at omfanget av pengespill i Norge har økt voldsomt. På oppdrag fra Lotteritilsynet har forskerne Ingeborg Rossow (forskningsinstituttet NOVA) og Marianne Hansen (Blå Kors Senter) utført en unik studie om pengespill og pengespillproblemer blant ungdom. Erfaringene fra undersøkelsen tyder på at pengespill blant ungdom representerer et sosialt problem som impliserer store utfordringer for politikere, foreldre og for behandlingsapparatet.

Omfang og forbruk
I alt 3,2 prosent av ungdommene i utvalget viste klare tegn til å ha spilleproblemer. Dette er et lavt anslag gitt de strenge kriteriene som ble benyttet. To av tre i denne gruppen spilte ukentlig eller oftere på gevinstautomater, og de spilte i gjennomsnitt 250 ganger i året på pengespill. Spill på gevinstautomater er det pengespillet som er mest utbredt, det står for en tredjedel av det totale spilleomfanget blant ungdom. Til tross for 18-års aldersgrense på denne type spill er spill på gevinstautomater like utbredt blant ungdommer under 18 år som blant dem over 18, og nærmere en av fem ungdommer spiller ukentlig eller oftere. Funnene viser at ungdom under 18 år spiller for om lag 170 millioner kroner i året på gevinstautomater. Forbruket av penger på spill er imidlertid svært skjevfordelt. De fleste som spiller på gevinstautomater spiller for ganske beskjedne beløp, mens den tiendedelen som spiller mest, står for tre fjerdedeler av det totale beløpet som ungdom bruker på gevinstautomater.

Kjennetegn ved storspillerne
Ungdom med pengespillproblemer har i all hovedsak de samme kjennetegn som ungdom flest som spiller på pengespill. De er som regel gutter (5 av 6), de kommer oftere fra lavinntektsfamilier, og kommer noe oftere fra familier med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Videre viser studien at ungdom som spiller ofte, og ungdom med pengespillproblemer oftere er involvert i kriminelle aktiviteter enn annen ungdom, de har også et høyere alkoholkonsum og mer erfaring med illegale rusmidler, de er mer depressive, har oftere gjort selvmordsforsøk og utsettes ofte for mobbing. Blant ungdom med spilleproblemer er det også større forekomst av ensomhet. Tre av fire ungdommer med spilleproblemer har ett eller flere slike tilleggsproblemer. Studien kan imidlertid ikke si noe om i hvilken grad disse tilleggsproblemene er en konsekvens av pengespill.

Sentrale satsingsområder
Studien peker i retning av at foreldre spiller en viktig rolle i forhold til ungdoms pengespill. Et godt emosjonelt klima innad i familien, samt det å gi ungdommene tillit og ansvar samtidig med tydelig grensesetting, kan bidra til å redusere risikoen for å utvikle spilleproblemer. Rapporten peker avslutningsvis på noen implikasjoner av funnene for forebyggende tiltak, behandling og videre forskning. Av kontrollpolitiske tiltak vil en bedre håndheving av aldersgrenser kunne være ett viktig virkemiddel for å begrense omfanget av pengespill og pengespillproblemer blant ungdom. Det vil også være behov for en betydelig styrking av kompetanse og kapasitet for behandling av unge med spilleproblemer. Dette må også sees i sammenheng med at svært mange ungdommer med spilleproblemer også har andre alvorlige problemer. Det vil i tillegg være viktig å bedre kunnskapsgrunnlaget for utvikling av forebyggende tiltak og behandling.

Les mer om rapporten her