Større press på enslige forsørgere

«Innføringen av den såkalte «arbeidslinja» på slutten av 90-tallet representerer på mange måter et veiskille i norsk politikk overfor enslige forsørgere», hevder forsker Anne Skevik i en ny rapport som nå utgis av sosialforskningsinstituttet NOVA.

Den omfattende studien som rapporten bygger på, sammenligner offentlig politikk rettet mot enslige forsørgere i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Australia og New Zeland gjennom hele 90-tallet. Tradisjonelt har disse landene delt seg i to grupper - de som forventet at enslige forsørgere skulle forsørge seg selv, som f.eks. Sverige og Danmark, og de som la vekt på muligheten til å være hjemme med barna. I løpet av 90-tallet har dette bildet endret seg, og samtlige av landene i studien vektlegger nå yrkesaktivitet. «Mye tyder på at den tradisjonelle kvinnerollen er på vei ut av sosialpolitikken», sier Skevik Det er kun Norge og New Zealand som har gått til det skrittet å kutte i retten til stønad. I f.eks. Storbritannia og Australia har en valgt å bruke mer positive virkemidler, som økonomiske incentiver og rådgivning, for å oppmuntre denne gruppen til økt yrkesaktivitet.

«Aktivering av enslige forsørgere har vært en bevisst og villet politikk i Norge, og ikke noe en har blitt tvunget til av sviktende offentlig økonomi», fortsetter Skevik. Resultatene fra studien gir ikke noe grunnlag for å si at det er en klar sammenheng mellom de politiske endringene og hvor mye de enslige forsørgerne faktisk jobber. Yrkesaktiviteten har i løpet av 1990-tallet i noen land økt, i andre land stått stille, og i ett av landene gått ned. «Det kan se ut som om generelle konjunktursvingninger har større betydning for eneforsørgeres yrkesaktivitet, enn politiske virkemidler», avslutter Anne Skevik.

Prosjektet har mottatt finansiering av Norges forskningsråd og Sosial- og helsedepartementet.

Les mer om rapporten her