Leif Sletvold ved NOVA har analysert data som viser hvordan kontantstøtten påvirket småbarnsforeldrenes arbeidslivstilpasning i ordningens første år (1999).
Funn fra undersøkelsen
Av mødre med barn i kontantstøttealder er det 6 prosent som er blitt hjemme på heltid og 11 prosent som har redusert yrkesaktiviteten, og som begrunner dette med kontantstøtten. Hos fedre er ingen blitt hjemme og 4 prosent har begrenset yrkesaktiviteten. Når det primært ble mødre som reduserte sin yrkesaktivitet etter innføring av kontantstøtteordningen, er det i tråd med hva de fleste forventet. Spådommen ble gjerne begrunnet med at kvinner oftest tjener dårligere enn menn, og at det økonomisk tapet derfor blir minst om mor reduserer lønnsarbeidet. Men dette ser ikke ut til å være forklaringen. Mønsteret er det samme uavhengig av om det er far eller mor som har høyest lønn i familien. Andre ulikheter mellom kvinner og menn i arbeidslivet har heller ikke noen betydning. Det er dermed nærliggende å se denne tilpasningen til kontantstøtten som en virkning av det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.
Når vi ser nærmer på de mødrene som har blitt mer hjemme, finner vi også at en annen utbredt forventning ikke holder stikk. Det er ikke slik at mødre med lav utdannelse, lav lønn og svak yrkeslivstilknytning i større grad enn andre mødre har redusert yrkesaktiviteten. Sett i sammenheng med de begrunnelsene som er gitt, har denne type forhold liten eller ingen betydning for hvem som har blitt mer hjemme.
I sum kan erfaringene med kontantstøtten tyde på en tendens i den offentlige debatt til å overdrive betydningen av sosiale og økonomiske forhold, og undervurdere kjønnsrollenes fortsatte tyngde.
Data: Studien bygger på surveydata samlet inn av Statistisk sentralbyrå våren 1998 og våren 1999.
Les mer om rapporten her
Tips en venn