Evalueringen av kontantstøtta viser at det fortsatt er potensiale for vekst i barnehagene

Evalueringen er foretatt av Tale Hellevik ved forskningsinstituttet NOVA, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. I rapporten rettes søkelyset mot endringer som har skjedd i småbarnsfamiliens organisering av hverdagen etter kontantstøttens innføring.

Smakebiter fra undersøkelsen:
I hele barnegruppen under skolealder, er andelen med barnehageplass høyere våren 1999 enn våren 1998. Ut fra søknader og foreldrenes planer om å beholde plasser er det fremdeles potensiale for vekst i barnehagesektoren. Dette gjelder også kontantstøttebarna, dersom tilbudet tilrettelegges i form av flere deltidsplasser. Våren 1999 ble det mottatt kontantstøtte for 83 prosent av ettåringene og 70 prosent av toåringene. For de aller fleste dreide det seg om full kontantstøtte. Barnehageandelen i de to årsklassene ble redusert med henholdsvis 6 og 3 prosentpoeng. For ettåringene har andelen som passes av dagmamma eller praktikant økt med 4 prosentpoeng, blant toåringene er andelen uendret.

Hyppigere bruk av kontantstøtte i familier med lav sosial status
Studien viser at andelen småbarnsfamilier som mottar støtte øker med synkende sosial status, både når enser på morens utdanning og inntekt, og familiens samlede årsinntekt.

Mødre med høy utdanning reduserer arbeidstiden
En sammenlikning av arbeidsdeltakelsen hos mødre med yngste barn mellom ett og tre år etter utdanning i 1998 og 1999, viser at mens yrkesaktiviteten i hovedsak er uendret for de med lav utdanning, er den klart redusert blant de høyt utdannede mødrene. Nedgangen i den siste mødregruppen kommer ikke ved at flere har gått helt ut av yrkeslivet, men ved en samlet reduksjon i arbeidstid. Deltakelsen på arbeidsmarkedet blant småbarnsmødre med høy og lav utdanning har altså blitt likere etter kontantstøttens innføring.

Prioriterer tid sammen med barna framfor barnehagetilbud
Småbarnsmødre er generelt positive til mer samvær med sine barn, og rangerer tiltak som gjøre det mulig å tilbringe mer tid med barna høyere enn forslag om å gjøre barnehagetilbudet mer tilgjengelig. Men selv blant mødrene som mottar kontantstøtte, er det bare en tiendedel som ser på denne ordningen som det beste tiltaket for å hjelpe småbarnsfamiliene.

Ett- og toåringene er mer sammen med mor og far
Ett- og toåringene blir passet av sine foreldre i noe større grad våren 1999 enn året før. Gjennomsnittlig antall timer i uken med tilsyn av andre enn foreldrene har gått ned med 2,3 timer i den yngste årsklassen og 2,5 timer i den eldste. Våren 1999 har 33 prosent av barna som det mottas kontantstøtte for, tilsyn på dagtid/i arbeidstiden som ikke inkluderer foreldrene, mens andelen er hele 89 prosent blant barna det ikke mottas støtte for.

-Hovedkonklusjonen i rapporten er imidlertid at endringene som har funnet sted så langt, er forholdsvis små. Det kan tenkes at disse viser begynnelsen på nye tendenser som kan vokse seg mer betydningsfulle, men dette kan vi nødvendigvis ikke si mer om før ordningen har vært i drift i et lengre tidsrom, sier Hellevik

Studien er gjennomført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, og baserer seg på to utvalgsundersøkelser foretatt av Statistisk sentralbyrå. Den første et halvt år før kontantstøtten trådte i kraft, og den andre da ordningen hadde vært virksom i et halvt år.

Les mer om rapporten her