Strengere regler for utbetaling av sykepenger og rehabiliteringspenger førte til at sykmeldingene ble kortere. Samtidig gikk en større andel av de sykmeldte tilbake til jobb. Det viser en undersøkelse av hvilke virkninger regelendringene i 1993 for utbetaling av sykepenger og rehabiliteringspenger har fått for langtidssykmeldte. Tre grupper av langtidssykmeldte er sammenlignet i undersøkelsen: de som ble sykmeldt i første halvår av 1991, 1992 og 1993, og der sykmeldingen varte i minst tre måneder.
Regelendringene, som ble vedtatt av Stortinget, la opp til at sykmeldingene skulle bli kortere, at flere skulle overføres til yrkesrettet attføring eller at overføringen til yrkesrettet attføring skulle skje tidligere. Regelendringene medførte ingen økning i ikke-helserelaterte trygdeordninger (arbeidsløshetstrygd, etterlattepensjon eller overgangsstønad) blant de langtidssykmeldte. Økt satsing på yrkesrettet attføring har trolig medført mindre arbeidsledighet blant de sykmeldte.
Det er likevel usikkert om regelendringene fikk mer langsiktige konsekvenser for de langtidssykmeldtes forsørgelse, dvs. trygdeytelser, lønnsarbeid og skattbar inntekt. Tre år etter at de ble sykmeldt, var andelen av de langtidssykmeldte som fortsatt mottok helserelaterte trygdeytelser, like stor som før regelendringene ble innført.
Overgangen fra trygd til lønnsarbeid var mer markert hos menn enn hos kvinner. Kortere sykmeldinger og mer satsing på yrkesrettet attføring hadde uheldige virkninger for eldre langtidssykmeldte, men gunstige virkninger for yngre sykmeldte. Mange av de eldre var trolig på vei ut av arbeidslivet, og for disse kan regelendringene har gjort pensjoneringsprosessen vanskeligere.
Les mer om rapporten her
RSS
Tips en venn