NOVA-forsker Kari Stefansen er sammen med Selma T. Lyng redaktører for temanummeret.
Les mer om familieforskningen ved NOVA
Sammendrag:
Hennum, Nicole:
Mot en standardisering av voksenhet? Barn som redskap i statens disiplinering av voksne
På tross av økt individualisering i samfunnet oppfattes fremdeles barn og voksne, i det sosiokulturelle rommet, som relasjonelle kategorier som er gjensidig avhengige av hverandre. Denne typen gjensidig avhengighet og påvirkning innebærer at den ene kategorien kan styres gjennom den andre. Artikkelen tar utgangspunkt i Foucaults analyser av moderne styring, og diskuterer hvordan forståelser av barn fører til subtil kontroll og styring av voksnes liv gjennom velferdsprofesjoners praksiser. Den diskuterer hvor undertrykkende velferdsstaters bruk av vitenskapelig kunnskap kan være, og spør om samfunnet er i ferd med å utvikle standardiserte barn og standardiserte voksne ved at den normsettende kunnskapen om barn speiler den hvite middelklassens verdier og livsbetingelser uten at dette italesettes. Et siste spørsmål handler om hvordan det økende fokuset på barns rettigheter spiller inn i slike prosesser.
Sollund, Ragnhild:
Au pairordningen i Norge: Rolleforståelse og praksis blant au pairer og vertsfamilier
Denne artikkelen drøfter hvordan au pairordningen fungerer i praksis for norske vertsfamilier og au pairer fra Østeuropa og Filippinene. Et sentralt spørsmål er om det er et sprik mellom ordningens hensikt og praksis, og om dette i så fall kan knyttes til vertsfamiliers og au pairers motivasjon for ordningen. Hvordan utspilles au pairordningens implisitte forståelse av likestilte posisjoner seg i praksis? Artikkelen viser at au pairordningens uklare beskrivelser av ordningens hensikt, samt av vertsfamiliers og au pairers plikter og rettigheter, åpner for et repertoar av uklare roller. Vertsfamilier kan være arbeidsgivere, "foreldre" eller venner, mens au pairene er arbeidstakere, studenter, "barn" eller venner. De forventninger partene har til au pairoppholdet og relasjonen påvirker både egen rolleutforming og derigjennom også det rommet den andre part har til å utforme sin rolle. Når forventningene til hva ordningen skal innebære samsvarer, oppleves det ikke som et problem at disse er i strid med au pairordningens hensikt, men når partene har motstridende forventninger medfører dette rollekonflikter. Partenes forventninger og rolleutforminger har igjen betydning for hvordan vertsfamilienes familieliv påvirkes av at de har en au pair. Artikkelen viser også at familier kan unngå sorgreaksjoner hos barna ved å la au pairenes hovedoppgave være husarbeid heller enn barnepass, og slik unngå problematiske følelsesmessige bånd.
Gunhild R. Farstad:
Hva betyr det å ta pappaperm? Når fedrekvotens intensjoner møter menns ulike farskapsmodeller
Denne artikkelen diskuterer den norske fedrekvoten, dvs. fedres øremerkede del av fødsespermisjonen. Fedrekvotens intensjon er todelt; den er ment å styrke både kvinners yrkesdeltakelse, og menns selvstendige deltakelse i omsorgen for små barn. Men hva betyr fedrekvoten for foreldrene som mottar denne verlferdsgoden? Artikkelen bygger på kvalitetative intervjuer med norske foreldrepar, og belyser forholdet mellom fedrekvotn, dens intensjoner om et deltakende farskap og menns farspraksiser. Videre utforskes betydningen av ulike farskapsmodeller, og viser hvordan disse spiller en rolle for hvordan et plitisk tiltak som fedrekvoten blir forstått og brukt. Artikkelen problematiserer oppfatningen om at det eksisterer en direkte sammenheng mellom hvordan fødsespermisjonen organiseres og fedre mulighet til å tilegne seg en selvstendig omsorgspraksis.
Tidsskriftet gis ut på Novus forlag, og kan bestilles derfra.
Les mer om familieforskningen ved NOVA
RSS
Tips en venn