NOVA startside
NOVA startside  
Om NOVANyheterForskningPublikasjonarProsjektAnsatte English






















 

 
   RSS-feed RSS



Minstepenjonistene: Smalhans eller kjøpefest?



Minstepensjonisters personlige økonomi er et omstridt tema. Noen hevder at minstepensjonistene har fått det bedre, andre mener de er blitt akterutseilt. Hva er fakta og hva er tallmagi? Sannheten er, i følge forsker Charlotte Koren, så sammensatt at den ikke lar seg fange i et enkelt slagord. Sist valgkamp ble dominert av spørsmål omkring minstepensjonistenes inntekter. Vi ble presentert nokså ulike virkelighetsbeskrivelser fra forskere, politikere og menigmann - alt fra ren nød til velstand og tjukk bankbok.

I en ny publikasjon fra forskningsinstituttet NOVA, tar forsker Charlotte Koren for seg dette temaet. Hun hevder bl.a. at begrepet «minstepensjonist» har liten nytteverdi, fordi de som faller inn i denne gruppen er en meget broket forsamling. Flertallet av minstepensjonistene er kvinner (85 prosent), de har vært gift og deres yrkeskarriere er preget av at de har jobbet lite. Høyere skillsmisserater hos nye pensjonistkull har ført til at det i de senere årene har blitt flere skilte minstepensjonister. I gruppen finner vi også enslige forsørgere og personer som har vært uførepensjonert hele livet. I de aller eldste alderskullene er nesten alle minstepensjonistene kvinner. Er minstepensjonistene blitt akterutseilt?

Minstepensjonen har blitt oppjustert en rekke ganger de senere årene.
Sammenlignes veksten i minstepensjonen med utviklingen i gjennomsnittlig industriarbeiderlønn synes inntektsutviklingen for gruppene nærmest å ha vært identisk. For begge inntektsarter gjelder at nivået i 1997 ligger vel 9 prosent over nivået i 1990. Slik sett synes utviklingen av minstepensjonen å ha holdt tritt med lønnsinntektene - i prosent. Forfatteren minner imidlertid om at selv om forholdstallet mellom pensjon og lønnsinntekt holdes konstant, vil forskjellen i kroner øke når alle inntekter blåses opp proposjonalt. «Taperne» er først og fremt de som har tilleggspensjon, de har bare økt med 7 prosent i perioden.

Pensjonistenes bruttoinntekt
Det er viktig å skille mellom inntektsutviklingen for den enkelte pensjonist og for gruppen under ett understreker Koren. Det meste av inntektsveksten vi observerer skyldes ikke at den enkelte pensjonist har fått bedre råd, men at det foregår et generasjonsskifte av pensjonistbestanden. «Det er ikke pensjonistene som er blitt rike, men de rike som er i ferd med å bli pensjonister», hevder hun.Fordeling av inntekt og formue utover minstepensjonen

Flertallet av minstepensjonistene har inntekter utover pensjonen.
Det er forskjell på enslige minstepensjonister og ektepar der minst en ektefelle er minstepensjonist. Over 30 prosent av de enslige minstepensjonistene har under 5000 kroner i tillegg til trygden. Til sammenligning har 65 prosent av ekteparene hvor det er minst en minstepensjonist, en tilleggsinntekt til trygden på 20 000 kroner, for de fleste langt over dette. Dette illustrerer igjen spennet innen kategorien minstepensjonister, fra den enslige, gamle uten annet enn pensjonen, til minstepensjonisten som lever i en husholdning med rimelig bra inntekter avslutter Koren.

Tallmaterialet i Koren publikasjon er hentet fra SSB og Rikstrygdeverket.

Les mer om rapporten her







Emnesøk

Søk i fritekst:



Kalender
Conference: Shifting to post-crisis welfare states in Europe?
Internasjonal sommerskole om velferdsstaten
Vis flere




© NOVA 2013

Produsert av 07 Web