I 2008 mottok innvandrere i gjennomsnitt 42.200 kroner i slike overføringer, mens gjennomsnittet i hele befolkningen var 54.700 kroner. Flyktningegruppen drar imidlertid opp dette gjennomsnittet og får overføringer på nivå med norskfødte. Dette går fram av Aksel Hatlands artikkel "Innvandrernes møte med velferdsstaten". Artikkelen er en kunnskapsoversikt publisert i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 3, 2010.
Størrelsen på de sosiale overføringene må ses på bakgrunn av at innvandrerne som gruppe er yngre enn nordmenn, men også av at innvandrere har svakere rettigheter i trygdesystemet enn de som har bodd i Norge hele livet. Mange har reduserte trygderettigheter fordi de mangler botid i landet, andre fordi de har vært kort tid i arbeid.
De svake trygderettighetene er en hovedgrunn til at innvandrere oftere er henvist til kommunal sosialhjelp enn innfødte nordmenn. Sosialhjelpen har imidlertid en del uheldige sider som kan bremse inkluderingen i Norge. Den reduseres krone for krone mot arbeidsinntekt og gir dermed svake insentiver til arbeidsdeltagelse. Den er skjønnspreget og lite gjennomsiktig, noe som lett gir opphav til mistillit mellom brukerne og de offentlige institusjonene, og til svekket tillit til brukerne i bomiljø og på arbeidsplasser.
Les også kronikk fra Hatland i Adressavisen tirsdag 23. november
Les mer om NOVAs forskning innen trygd og sosialpolitikk}
For spørsmål kontakt Aksel Hatland på telefon: 22 54 12 62/00, eller e-post: aksel.hatland@nova.no
Tips en venn