Prosjektet analyserer hvordan sosial regulering av tilgjengelighet til boligmassen har blitt utformet innenfor rammene av norsk velferdspolitikk og analyserer under hvilke betingelser offisielle målsettinger om økt tilgjengelighet kan lykkes. Prosjektet vil belyse hvordan fremvoksende krav om "universell utforming" av den ordinære boligmassen henger sammen med eller knytter an til mer allmenne utviklingstrekk i den norske velferdspolitikken de siste 30 årene, og hvordan institusjonelle forhold ved den norske velferdsstaten har preget den lokale iverksettingen av målsettinger om økt tilgjengelighet til boliger.
Prosjektet er organisert i tre moduler:
DEL A: Utvikle den komparative kunnskapsstatusen på det boligpolitiske feltet ved å systematisk sammenligne hva vi vet om den samlede virkemiddelbruken for å fremme tilgjenglighet til boliger og oppnådde resultater på dette feltet i de skandinaviske landene, Storbritannia og USA. Prosjektet vil undersøke hvorfor universell utforming har fått så sentral plass som strategi for å oppnå tilgjengelighet i den norske velferdsmodellen sammenlignet med andre land. Denne delen av prosjektet vil bli gjennomført som en reanalyse av foreliggende litteratur og data. NOVA vil her trekke veksler på sitt omfattende internasjonale nettverk av og samarbeid med forskere innen politikk for personer med funksjonsnedsettelser.
DEL B: Analysere hvordan interessekonflikter og ideologiske skillelinjer har blitt spilt ut de siste 30 årene og gjør seg gjeldende i utformingen av norsk boligsosial politikk for å fremme tilgjengelighet i dag. Denne delen av prosjektet vil analysere hvilken rolle ulike boligsosiale aktører har spilt og spiller i utformingen av den boligsosiale politikken, og hvilke interesser og normative vurdering som avveies eller brytes mot hverandre, og hvordan disse brytningene preges av institusjonelle og organisatoriske rammer for politikkutformingen (for eksempel sektoransvarsdelingsprinsipp og lokalt selvstyre). Hvordan har utforming av lovverk, forskrifter, veiledere og standarder, økonomiske rammer (tilskudd- og låneordninger), og organisering av offentlige myndigheters arbeid med universell utforming i boligpolitikken (rolledeling) påvirket hva som oppnås av inkludering og ekskludering av ulike beboergrupper i samfunnet? Denne delen av prosjektet vil bli tuftet på dokumentanalyse og intervjuer med sentrale boligpolitiske aktører og interesseorganisasjoner for sluttbrukere.
DEL C: Analysere hvordan interesser og normative vurderinger utspilles gjeldende ved lokal iverksetting av målsettinger om universell utforming av boliger. Denne delen av prosjektet vil analysere under hvilke betingelser iverksettingen har best muligheter for å lykkes og oppnå samspill eller synergier mellom aktørene i det boligpolitiske feltet. Prosjektet vil analysere hvordan profesjons- og interessekonflikter avveies når politiske målsettinger om "universell utforming" skal iverksettes lokalt i den enkelte kommune eller fylkeskommune. Kan det spores mønstre i hvordan ulike interesser (i form av kryssende interesser, dilemmaer, svakere og sterkere partsinteresser, medvirkning fra ulike brukergrupper og individuelle sluttbrukere) avveies? Kan det spores hensiktmessige og mindre hensiktsmessige samhandlingsformer ved iverksetting av målsettinger om universell utforming i boligbyggingen?
Tips en venn