Vedran Music og Helene Toverud Godø har skrevet en artikkel om minoritetsetniske gutter og deres skolehverdag, med utgangspunkt i analyser av dybdeintervjuer og feltarbeid i en tiendeklasse på en skole på østkanten i Oslo. Ståle Angen Rye og Johan Fredrik Rye har i sin artikkel sett på hvordan nye former for digital kommunikasjon er med på å endre ungdoms premisser for politisk deltakelse. Hans Christian Sandlie søker i sin artikkel å svare på spørsmålet om hvorvidt norsk ungdoms tilpasning til boligmarkedet har endret seg de siste årene.
Mari Kristin Sisjord, Kari Fasting og Trond Svela Sand har i sin artikkel sett nærmere på hvordan Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) sin uttalte målsetting om en åpen og inkluderende idrett kommer dette til uttrykk i den praktiske virksomheten?
I tillegg har NOVA-forskerne Åse Strandbu og Mira Aaboen Sletten i den faste spalten "Nye tall om ungdom" laget en artikkel som gir en oppdatert oversikt over forskjeller i gutter og jenters treningsvaner og idrettsdeltakelse basert på den landsrepresentative undersøkelsen Ung i Norge 2010.
INNHOLD
Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo
Vedran Music og Helene Toverud Godø
I denne artikkelen beskriver vi en gruppe minoritetsetniske gutter og deres skolehverdag, med utgangspunkt i analyser av dybdeintervjuer og feltarbeid i en tiendeklasse på en skole på østkanten i Oslo. Disse guttene har et ambivalent forhold til skolen. På den ene siden har de ambisjoner om å prestere, og de tror utdanning er nøkkelen til en bedre framtid. På den andre siden tyr de raskt til motstandshandlinger når de opplever nederlag. Når guttene gjør motstand, spiller de på maskulinitetspraksiser som de henter fra en medieformidlet «gatekultur». Denne oppførselen bidrar til at guttene oppnår alternative former for anerkjennelse fra medelever, men samtidig forsterker den konflikter mellom elevene og lærerne. Gjennom guttenes fortellinger synliggjøres imidlertid et sterkt savn etter god kontakt med lærerne. Vår tolkning er at det nettopp er guttenes søken etter anerkjennelse, enten det er fra lærere eller medelever, som i stor grad er styrende for hva slags innstilling og strategi de møter skolehverdagen med. De guttene som opplevde å få spille på lag med lærerne, og å bli sett, trodd på og forstått, formidlet at dette ga dem nytt håp for framtiden, og at det i seg selv ble en viktig motivasjon for å investere mer i skolen.
Ungdom, Internett og samfunnsengasjement
Ståle Angen Rye og Johan Fredrik Rye
Nye former for digital kommunikasjon ser ut til å endre premissene for politisk deltagelse og samfunnsengasjement blant ungdom. I denne artikkelen diskuteres dette med utgangspunkt i data fra en spørreundersøkelse blant videregåendeelever i Vest-Agder. Resultatene viser at formen på ungdoms samfunnsengasjement forandres når Internett integreres i hverdagen: God tilgjengelighet til internettressurser stimulerer spesielt ungdommenes engasjement i den personlige og hverdagslige politiske sfæren i nærmiljøet (diskusjoner med foreldre og venner), men påvirker i mindre grad deres deltagelse i tradisjonelle og institusjonaliserte politiske prosesser (medlemskap i organisasjoner). Resultatene demonstrerer også betydningen av hvordan Internett brukes: De som i stor grad bruker nettet til underholdning, er mindre engasjert i politikk og samfunnsspørsmål. Artikkelen konkluderer med at digitale medier fremstår som viktige for å skape bevisste og aktive samfunnsborgere. Samtidig antyder analysene at de mest samfunnsengasjerte ungdommene bedre greier å ta i bruk Internett i politiske prosesser.
Hvordan går det med ungdommens etablering på boligmarkedet?
Hans Christian Sandlie
Artikkelen setter søkelys på utviklingslinjene i ungdommens boligetablering. Internasjonalt peker nyere studier i retning av at de unges boligetablering er i endring. I denne artikkelen blir det stilt spørsmål om hvorvidt også norsk ungdoms tilpasning til boligmarkedet har endret seg de siste årene. En gjennomgang av relevant litteratur på feltet og analyser basert på levekårsundersøkelsene fra perioden 1997–2007 viser imidlertid stor grad av stabilitet i ungdommens boligetablering. Ungdom flytter hjemmefra omkring tjueårsalderen. Når de flytter hjemmefra, etablerer de seg som oftest i en bolig de leier. I perioden etter årtusenskiftet har imidlertid andelen unge boligeiere økt, særlig blant unge aleneboende.
Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett
Mari Kristin Sisjord, Kari Fasting og Trond Svela Sand
Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) har en uttalt målsetting om en åpen og inkluderende idrett. Hvordan kommer dette til uttrykk i den praktiske virksomheten? Denne artikkelen, som bygger på data fra en undersøkelse om likestilling og mangfold i den organiserte idretten (NIF), retter søkelyset mot arbeid med inklusjon av ungdom med minoritetsbakgrunn på ulike organisasjonsnivå i NIF: særforbund, idrettskretser og idrettslag. Datamaterialet er kvalitative intervju med representanter fra ulike organisasjonsnivå. Resultatene viser at NIFs overordnede politikk i varierende grad nedfelles i særforbundenes virksomhet, i idrettskretsene og i idrettslagene. Av særforbundene skiller Fotballforbundet og Klatreforbundet seg ut som aktive pådrivere i arbeidet med inkludering. Mange idrettslag oppfattet slike spørsmål som lite aktuelle i sitt rekrutteringsområde. Representanter for lag som hadde erfaring med inkludering og rekruttering av minoritetsungdom, tilkjennega varierte erfaringer og synspunkter.
NYE TALL OM UNGDOM
«Du skal se en vakker dag hun gutten når». Kjønnsforskjeller i norske ungdommers treningsvaner og idrettsdeltakelse
Åse Strandbu og Mira Aaboen Sletten
Tittelen i overskriften er en strofe fra sangen «Gymnastikkmarsj», bedre kjent som «Mot i brystet».Sangteksten kan leses som et uttrykk for den sterke posisjonen idrett og fysisk aktivitet har hatt i barne-og ungdomskulturen i Norge. Selv om idretten tradisjonelt har vært mannsdominert, viser strofen at jenter også tidligere har vært oppfordret til trening og idrettsdeltakelse. Hvor langt er vi unna «en vakker dag» i dag? Er idretten fremdeles først og fremst guttenes domene? Eller er idrettsaktiviteter noe som appellerer like mye til jenter som til gutter?Ambisjonen i denne artikkelen er å gi en oppdatert oversikt over forskjeller i gutters og jenters treningsvaner og idrettsdeltakelse basert på den landsrepresentative ungdomsundersøkelsen Ung i Norge 2010.
For å lese tidligere artikler i Tidsskrift for ungdomsforskning i fulltekst, eller tegne abonnement, gå til Tidsskrift for ungdomsforsknings nettside
REDAKSJONEN
Redaktør:
Åse Strandbu (NOVA)
ase.strandbu@nova.no
Redaksjonssekretær:
Lars Roar Frøyland(NOVA)
lars.r.froyland@nova.no
RSS
Tips en venn