Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2002 er gjennomført på oppdrag fra Stavanger kommune i regi av NOVAs UNGdata-opplegg. Utvalget omfatter elever i 8., 9. og 10. klasse i grunnskolen og grunnkurselever i videregående skoler. Til sammen har 4146 ungdommer deltatt. Dette utgjør nær 80 prosent av Stavangerelevene i de aktuelle klassetrinnene.

Datamaterialet fra undersøkelsen dekker en rekke temaer knyttet til ungdoms hverdagsliv. I rapporten har vi prioritert spørsmål som gjelder ungdoms fritidsbruk, holdninger, politisk deltagelse og ønsker for ungdomstilbudet i kommunen. Samtidig er spørsmål angående problematferd og rusmiddelbruk viet særlig oppmerksomhet.

I 1994/1995 ble det gjennomført en liknende ungdomsundersøkelse i Stavanger. Der spørsmålene er identiske i de to undersøkelsene, sammenlignes Stavangerungdoms svar i 2002 med resultatene fra den tidligere undersøkelsen. Underveis sammenlignes også situasjonen i Stavanger med tall fra Norge totalt og Oslo spesielt. Til dette formålet brukes resultater fra en landsrepresentativ ungdomsundersøkelse gjennomført av NOVA våren 2002 (Ung i Norge 2002).

Fritidsbruk
Som nordmenn flest bruker ungdom i Stavanger store deler av fritiden til å slappe av og la seg underholde foran TV-apparatet. Samtidig er samværet med venner viktig. Ungdom i Stavanger bruker mer tid sammen med venner og mindre tid til lekser og ekstrajobbing enn de gjorde i 1995. Videre er andelen som er med i en eller flere organiserte fritidsaktiviteter litt lavere enn den var syv år tidligere. Likevel er andelen medlemmer fremdeles høy. I 2002 var 72 prosent av ungdommene i Stavanger med i en eller flere organisasjoner. Som i de fleste norske kommuner er idrettslag, fritidsklubb og ulike musikkorganisasjoner de foreningstypene som samler flest.

Ungdom med og uten ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i Stavanger beskjeftiger seg i stor grad med de samme aktivitetene på fritida. Som gruppe skiller ungdom med innvandrerbakgrunn seg likevel noe ut. De bruker mer tid med familien, hjelper oftere til i hjemmet, og leser noe oftere lekser enn ungdom med norsk bakgrunn. Samtidig er de oftere å finne i sentrum - de bruker byens offentlige rom hyppigere til samvær med venner. Ungdom med innvandrerbakgrunn er dessuten sjeldnere med i organiserte fritidsaktiviteter. Særlig gjelder dette jentene. Hele 60 prosent av jenter med innvandrerbakgrunn i Stavanger er uorganisert, mot 28 prosent av jentene med norsk bakgrunn.

Holdninger, politisk aktivitet og ønsker for ungdomstiltak
Stavangerungdom flest uttrykker ikke opprør i sine holdninger til ulike ungdomsgrupper. De er stort sett positive til ungdomsgrupper som foreldrene og andre voksne vil nikke bifallende til. Sammenlignet med situasjonen 7 år tidligere er flere blant de unge i Stavanger positive til homofile ungdommer og til ungdom med innvandrerbakgrunn.

Flertallet (60 prosent) har deltatt i en eller flere handlinger for å oppnå politisk innflytelse. Ad hoc-basert meningsytring er den aksjonsformen som brukes av flest. Når det gjelder enkeltaktiviteter, er det likevel flest som har ytret sin mening gjennom deltagelse i et elevråd. Ser vi bort fra elevrådsarbeid, har kun 11 prosent deltatt i organisert meningsytring. Potensialet for denne typen deltagelse er imidlertid stort. Eksempelvis oppgir henholdsvis 29 og 24 prosent at de kunne tenke seg å bli med i et ungdomsparti eller i Ungdomsrådet.

Bedre kinotilbud, svømmehall og ungdomsdiskotek er de tiltakene flest ungdommer tror de ville bruke hvis det fantes slike i nærmiljøet. Selv om relativt mange mener de vil bruke slike tiltak, er det få som tror de vil bruke dem ofte. Andre tiltak skiller seg ut ved at en relativt liten andel av ungdommene ønsker å bruke dem ofte. Dette gjelder særlig forslaget om et anlegg for skateboard i nærmiljøet.

Problematferd og rusmiddelbruk
Sammenlignet med tallene fra 1995 er Stavangerungdom litt "snillere" i 2002. De krangler mindre med lærere, sniker sjeldnere på kino eller kollektivtrafikk og er mindre involvert i lettere hærverk. Deltagelse i hærverk er imidlertid mer utbredt blant Stavangerungdom enn blant norsk ungdom flest. Dette har Stavangerungdommene til felles med ungdom fra Oslo.

Deltagelse i alvorlig kriminalitet er et marginalt fenomen blant ungdom i Stavanger. Samlet har 16 prosent enten nasket, gjort innbrudd, truet til seg penger eller ting, drevet med alvorlig hærverk eller stjålet bil/motorsykkel minst en gang siste år. Andelen som har deltatt i alvorlige, kriminelle handlinger er tilnærmet lik i 1995 og 2002. Videre har en av fire vært i en slåsskamp siste år, mens bare 4 prosent har vært i kamper hvor det ble brukt våpen.

Når det gjelder rusmiddelbruk, lever ungdom i Stavanger opp til de forventninger vi kan ha om situasjonen i Norges fjerde største by: De drikker omtrent like ofte som ungdom i andre store, norske bykommuner. Samtidig har de færre erfaringer med illegale rusmidler enn hovedstadsungdommen, men flere erfaringer enn norsk ungdom flest.

Når det gjelder andelen som røyker, er denne noe redusert både blant gutter og jenter sammenlignet med undersøkelsen fra 1995. Motsatt er andelen som oppgir at de har vært beruset siste år noe høyere i 2002. Videre er andelen som har brukt hasj eller narkotika siste år 4 prosent høyere i 2002 sammenlignet med tall fra 1995. Samlet oppgir 11 prosent at de har brukt illegale rusmidler minst en gang siste år. Endelig viser Stavangerungdommenes svar at de opplever hasj som et relativt lett tilgjengelig rusmiddel. 46 prosent av ungdommene i Stavanger tror de kan skaffe hasj i løpet av to-tre dager.

Bydelsforskjeller
Generelt er det små forskjeller i ungdommenes svar etter hvilken bydel de bor i. En viss variasjon er det likevel. Den høyeste andelen som er med i en eller flere fritidsorganisasjoner finner vi i Eiganes & Våland og i Hinna. Eiganes & Våland merker seg videre ut ved at de unge i bydelen framstår som høykonsumenter av kultur. De er oftere å finne på kino, bibliotek, turer i skog og mark, diskotek, revy, museum, kunstutstillinger og konserter sammenlignet med ungdom fra andre bydeler. Videre varierer ønsker for framtidige ungdomstiltak i nærmiljøet noe etter hvilken bydel de unge bor i. Eksempelvis merker ungdom fra Storhaug seg ut ved at relativt mange tror de vil bruke basketbaner og et anlegg for skateboard.

Flest tilfeller av lettere problematferd som skoleopposisjon, mobbing og sniking, finner vi i Storhaug. Derimot er andelen som har begått alvorlige kriminelle handlinger, ikke høyere blant Storhaug-ungdommene enn i de andre bydelene. Mens ingen bydeler skiller seg ut i negativ retning når det gjelder alvorlige, kriminelle handlinger, er ungdom fra Eiganes & Våland noe sjeldnere involvert i problematferd og kriminalitet enn ungdom i andre bydeler.

Også når det gjelder bruk av rusmidler er bydelsforskjellene jevnt over små. Samlet sett er det likevel slik at Storhaug og Hinna merker seg noe ut i negativ retning når det gjelder rusmiddelbruk blant de unge. Flest røykere finner vi i bydelen Storhaug, mens unge fra Hinna ligger på kommunetoppen når det gjelder alkoholbruk. Også når det gjelder bruk av illegale rusmidler ligger Storhaug og Hinna i det øvre sjiktet.