Tale Hellevik disputerte

Praktiske opplysninger fra disputasen:

Prøveforelesning over oppgitt emne for dr.polit.-graden
Dato:Mandag 19. desember 2005
Sted:Aud. 2, Eilert Sundts hus, Moltke Moes vei 31, kl. 16.15
Tittel: "Sosial ulikhet i etableringsfasen i lys av sosiologiske teorier om reproduksjon av ulikhet

Doktoranden forsvarte sin avhandling i disputas:
Dato:Tirsdag 20. desember 2005
Sted:Universitetets gamle festsal, Karl Johans gate 47, Kl. 10.15
Ordinære opponenter:
1.Opponent: Prof. Thomas Boje, Institut for samfundsvidenskab og erhvervsøkonomi, Roskilde universitet
2.Opponent: Forskningssjef Kari Skrede, Seksjon for demografi og levekårsforskning, Statistisk sentralbyrå
Komiteens administrator: Prof. Marianne Nordli Hansen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
Disputasen ble ledet av instituttleder og professor Geir Høgsnes.

Sammendrag av avhandlingen
Hvordan forløper overgangen fra barndom til et selvstendig voksenliv for unge nordmenn, sett i et historisk og et komparativt perspektiv? Hvilken rolle spiller familien i de unges etableringsfase i en godt utbygd velferdsstat som den norske? Dette er avhandlingens to hovedtema. Til å besvare spørs­målene benyttes flere store surveyundersøkelser.

Analysen tar utgangspunkt i to sentrale samfunnsvitenskapelige hypo­teser. For det første individualiseringstesen som forutsier økende variasjon og uforutsigbarhet i individers livsløp ettersom de oftere tar beslutninger med utgangspunkt i egen situasjon og mindre på bakgrunn av klassetil­hørighet og andre strukturelle forhold. For det andre erstatningshypotesen som spår at en omfattende velferdsstat vil begrense ikke bare familiens reelle oppgaver, men også følelser av forpliktelse mellom familiemedlemmer, og i det lange løp, svekke familiebåndene.

Utviklingen de siste tiårene har skapt bekymring i mange europeiske land for hvordan unge i dag mestrer etableringsfasen. En hovedkonklusjon i avhandlingen er at en slik engstelse er ubegrunnet for Norges del. Sammen­liknet med andre europeiske stater - særlig de søreuropeiske - skiller Norge seg ut med en bemerkelsesverdig høy grad av stabilitet for utflyttingsalder og alder ved etablering i parforhold, og når det gjelder fertilitet. Selv om de yngste husholdningene har den høyeste andelen som vurderer sin økonomi som problematisk, er forskjellen mellom aldersgruppene relativt beskjeden. Økonomiske vanskeligheter er i hovedsak knyttet til to forhold ved eta­bleringsfasen - å være student og å være enslig.

En annen hovedkonklusjon er at foreldrenes tilbøyelighet til å stille opp økonomisk for barna i etableringsfasen ikke er blitt redusert de siste tiårene, i takt med utbyggingen av den norske velferdsstaten. Tvert imot har eta­bleringsstøtten fra foreldrene økt. Mange foreldre ser ut til å oppleve det å hjelpe barna økonomisk, i hvert fall den første tiden etter utflyttingen, som en forlengelse av ansvaret de har for barna mens de bor hjemme. Omfanget av kontakt og opplevd nærhet mellom de to generasjonene viser også at foreldre har en sentral plass i barnas liv etter at de unge har etablert seg i egen husholdning.

Vil du lese mer?
Last ned eller bestill publikasjonen her