Lite kunnskap om heldagsskolen

Litteraturgjennomgangen viser at det finnes lite forskning som spesifikt dreier seg om konsekvenser av heldagsskole eller liknende ordninger. Notatet refererer derfor i hovedsak til litteratur og forskning om tilgrensende felt, for eksempel er litteratur om skolefritidsordninger gjennomgått for å undersøke om det finnes elementer i forskningen som er relevant for kunnskapsstatusen.

Få klare svar
Hovedkonklusjonen er at det som eksisterer av slik forskning, i liten grad gir klare svar. Det hefter stor usikkerhet ved hvilke konsekvenser en innføring av heldagsskolen har for elevene. Gjennomgangen gir ingen klare indikasjoner på at mer undervisning i seg selv fører til økte faglige prestasjoner. En forklaring på den manglende sammenhengen mellom tid til undervisningen og faglige prestasjoner er at tid til undervisning ikke er det samme som tid til læring. Elevenes engasjement i læring har sammenheng med innholdet i undervisningen og læringsmiljøet i skolen, samtidig som det også ligger klare begrensninger i barn og unge sin utholdenhet tilknyttet læring. Tid til undervisning er kun en av en rekke faktorer som påvirker elevenes prestasjoner.

Hva ligger i begrepet heldagsskole
Notatet diskuterer også hva som menes med heldagsskole. Innholdet i begrepet er ikke gitt. Det kan tenkes ulike varianter av heldagsskole når det gjelder tid brukt på skole i forhold til tid brukt på skolefritidsordning, og når det gjelder graden av integrering av skole og skolefritidsordning. Gjennomgangen av nordiske forsøk med mer tid til undervisning og integrering av skole og skolefritidsordning gir ikke grunnlag for å si at dette gir positive utslag faglig eller trivselsmessig. På grunn av disse studienes størrelse og design forblir mange spørsmål ubesvart. Her er det behov for bredt anlagt forskning med et klarere fokus på hvilke resultater slike ordninger gir.

Utjevner ikke forskjeller
Nordahl og Gjerustad finner i nasjonal og internasjonal forskning ikke støtte for at heldagsskolen er egnet til å utjevne forskjeller mellom elever fra ulike sosiale lag, elever med ulik etnisk bakgrunn eller forskjeller mellom gutter og jenter. Utjevning av sosiale forskjeller ser ut til å være avhengig av målrettede tiltak utviklet spesielt for den aktuelle gruppen av elever. Men også innenfor disse områdene eksisterer det lite forskning, og dermed er usikkerheten stor.

Leksehjelp
Innføring av leksehjelp i skolen kan bidra til å utjevne forskjeller mellom elevene, men samtidig er det også grunnlag for å hevde at det kan opprettholde og kanskje også forsterke forskjeller. Det er vesentlig å vurdere hvilke konsekvenser leksehjelp på skolen har for foreldrenes engasjement i barnas skolegang og for samarbeidet mellom hjem og skole. Her finnes det imidlertid svært lite empiri, og det er derfor et stort behov for forskning for å kunne besvare denne type spørsmål.

Aktiviteter
Gjennomgangen av forskning omkring etter-skole-programmer tyder på at det kan være en overføringsverdi fra fritidsaktiviteter til skolearbeidet. Det å drive enkelte former for aktiviteter etter skolen ser ut til å ha positive effekter for skolearbeidet. Dette ble også funnet i tilknytning til betydningen av fysisk aktivitet.

Kontaktpersoner:
Cay Gjerustad, tlf. 22 54 13 06
Thomas Nordahl (for tiden ved Høgskolen i Hedmark), tlf. 95 27 74 14

Last ned hele notatet (pdf):